Архив метки: på norsk

Tabula rasa: Jeg vil holde hånden din*

img_0514

Soundtrack: Metronomy — The Look

*Я хочу держать тебя за руку (норвеж.)

På norsk: Hjemlandet mitt

En bilde fra "American Dad" tv-show

En bilde fra «American Dad» tv-show

Hjemlandet mitt heter Russland. Mest av mennesker i verden har hørt dette navn før, minst en gang i livene sine, og de fleste av dem ville fortelle at Russland er berømt i verden for sine vodka, matryoshka-er og tusenvis av bjørner som spiller balalaika-er mens de går rundt Kremlin i Moskva, den Russlands hovedstaden.

Det er også ikke et stort mysterium til alle som aldri kom til Russland, at landet vårt er dekket med en tykk lag av snø hele tiden og at vi pleier å glede oss av femti kuldegrader om sommeren og ned til et hundre kuldegrader om de andre årstidene.

For å overleve slik grusom værforhold, bygger vi de lille husene av træ, som heter «izba», hvor drikker vi vodka og varmer seg nær en huskjernereaktor. Alle i Russland vet å splitte en atomkjerne. Barna av Russland får en idé av hvordan bruker man ei atombombe med morens melk. På skolen, de lærer barn å lage den. På denne grunn hele verden er redd av oss.

I går leste jeg en avis og har funnet en melding at den blinde russiske mann begikk selvdrap fordi kjente ham seg mindreverdig. Derfor lagt han en pistol av en kjøttkvern og skøyt seg. Bare tenk på det! Hvis slik mann kjennes mindreverdig, hva kan den russer som kan se gjøre!

Selv om det virker utrolig, det var en nyhet om en blind man i går. Men de andre «fakta» er bare galt. Unntatt at Russlands hovedstad heter Moskva, selvfølgelig.

Hvis du vil vite sannhet om Russland, jeg skulle anbefale deg å gå på nettet til Wikipedia og finne noe ut selv. Det er mange strålende funn bare venter på deg der.

Krokodil Gena og de vennene sine

En oversetting av et velkjent russiske eventyr av E.Uspensky. Beklager for de feilene, det er bare et øvelse til mitt norskkurs.

Det bodde en krokodille het Gena i den store byen en gang. Hver morgen våknet han seg opp, vasket seg, hadde en frokost og gikk på jobb til en dyrehage. Han har jobbet der som en krokodille. På buret hans var det skrevet:

Den afrikansk krokodillen Gena.
Han er femti år gammel.
Det er tillat å stryke og mate ham.

I mellomtiden, det bodde et rart, absolutt ukjent dyr i en skog i Afrika som het Cheburashka.

Det var en gang når han gikk gjennom skogen i Afrika og så ei kasse med appelsiner. Cheburashka spiste en appelsin først, likte den veldig godt, og så spiste han de alle appelsinene fra kassa. Derfor forspist han seg og sovnet i denne kassa. Mens han sovet, kassa ble bordet opp og sendt med en båt til den store byen.

En gang ga Gena en annonse til en avis at han ønsker å finne en ny venn. Først, Cheburashka viste seg opp på annonsen. Da kom løven het Chandr, sjiraffen het Anuta, Dima som var berømt i byen som en slappfisk, en ape het Maria Frantsevna og Marusya som utmerket seg på skolen.

— Å! — sa Gena, — Huset mitt kan ikke innholde så mange venner!

Derfor bestemte de vennene seg til å bygge det nytt Huset av Vennskap, et plass til alle for å finne nye venner. Så begynte de. Sjiraffen bestemte seg til å være en byggekran, Cheburashka har samlet byggevarer og de andre var byggerarbeidere.

Snart var det Huset av Vennskap ferdig. Så Gena har tatt en registrasjonbok og sa:

— Nå skal alle som trenger nye venner register seg på denne boken.

Men ingen har trengt nye venner, for de alle ble venner mens de bygte det Huset av Vennskap.

En fortelling om det snille pinnsvinet

Det var en gang når levde et lite pinnsvin i en stor skog. Pinnsvinet trivdes i skogen: sola skinte alltid der, hyggelige fugler sang opp i trær, og livet hans var sorgløst, og verden hans var vakker og lys.

En gang ble pinnsvinet sulten og bestemte seg til å gå til skogen for å finne noe å spise. Han lurte at det kunne være ganske bra å ha noe sopp til middagen sin, så gikk han rett til den næreste sopplysning. Sopp så ganske velsmakende ut, så har han straks rakt håndene til dem for å plukke dem…

— Ikke plukk meg! — hørte pinnsvinet plutselig
— Men… hvem snakker? — spurte han.
Читать далее

Tradisjonell festmat i Russland (påske)

Det var en hjemmeoppgave til norskkurs.

Mange i Russland er tilhengere av kristendom. Som i andre kristelig land, kristne av Russland feirer påske. I denne dag baker de påskeboller, som heter «kolich» på russisk. Det er en slags formkake med rosiner og glasur. Man også koker og farger egg på påske. Noen kristne også lager «paska». Denne matretten, som noe sier er veldig vanskelig å lage, består av skjørost og ser ut som ei avkortet pyramide. Det symboliserer den hellige grav. Noen forskere bekrefter at påskeboller med de kokte malte egg skal være de symboler av fertilitet, for de ser ut som en mannlige kjønnsorgan.

Slik, spiser Russlands kristne graver og mannlige genitalier på en av det mest viktig religiøs fester deres. Heldigvis, er jeg en ateist!

Hva skjedd i går

Noe selsom har hendt i går. Jeg leste en blogginnlegg på russisk som inneholdte et sitat.

Dette sitatet var skrivet med latinsk skrift, og jeg forsøkte å lese det for jeg har tenkt det var engelsk. «For et vanskelig engelsk det er!» — tenkt jeg, men forstod nesten allting. Bare to eller tre setninger etter har jeg endelig skjønt at sitatet var ikke på engelsk, men på norsk!

Det overrasket og gledde meg mye. Mine norskkurs og selvstudium har produsert en resultat! Men det er bare en begynnelse ennå, jeg har mye å lære.